Random thoughts, ideas and theories

Selvdrevet Varmepumpe

2010-01-25T13:52:00.003+01:00

Prinsippet til en varmepumpe er velkjent. Den senker temperaturen (tar ut energien) utendørs, fører den innendørs om hever temperaturen der med denne energien. Den transporterer energien rett og slett. Til denne prosessen kan de beste varmepumpene bruke bare ¼ av den energien de klarer å transportere. Altså bruker den 1kWh strøm i drift, kan det komme 4 kWh i varme ut av den. Illustrert med dette bilde:

Kilde: Sintef - http://www.energy.sintef.no/publ/xergi/99/1/figurer/15a.gif

Dette er allerede en genial oppfinnelse som kan bidra mye til energisparing, men jeg vil utvikle den enda lengre. Om man kan snu deler av den røde pilen på bilde til å gå inn i varmepumpen igjen som elektrisitet, så vil den forsyne seg selv med strøm! Det er hele ideen i en setning, slik jeg kom på den. Det man har ut av en varmepumpe er fire ganger mer energi enn det som skal til for å drive den. Problemet er bare at dette er termisk energi som kommer ut og elektrisk energi som går inn. Utfordringen blir å konvertere den termiske energien til elektrisk energi med maks 75 % tap. Alt over det vil bli fortjeneste på systemet og kan brukes på andre ting.
Mulige måter å konvertere dette på er mange. Og en sivilingeniør innen termisk energi kan nok klare bedre enn meg, men den primitive måten jeg har kommet opp med er ved hjelp av en dampmaskin. Teknologien kan modifiseres slik at den når temperaturer over 100 grader celsius for å koke vann i en beholder slik at trykket øker drastisk. Dette trykket kan brukes for å drive en turbin og slik produsere strøm. Målet å klare å produsere minst 25 % av den termiske energien slik at prosessen kan forsyne seg selv.

Det man gjør i praksis er å ta energien fra lufta ute og konvertere den til elektrisk energi. Dette skal i prinsippet være mulig, og da er det bare teknologien det er avhengig av. Ikke bare kan en varmepumpe drive seg selv ved dette prinsippet, men store kraftverk kan senke temperaturen hvor som helst for å konvertere det til elektrisitet. Jeg har ikke regnet på det, men i teorien kan dette hjelpe direkte mot global oppvarming. Man kan rett og slett ta ut varmen på kloden som elektrisk energi.

Mindre lokale kraftverk i hvert hus, slik som varmepumpene kan bidra med varme og strøm om dette er praktisk mulig, eller større kraftverk som produserer strøm i større kvanta. Alt etter hvilken løsning som viser seg best. Selv NASA kan dra ut energi fra grunnen eller atmosfæren på Mars til elektrisk energi. Dette kan være nyttig spesielt om natten når solcellepanelene har heller liten virkningsgrad.

Prinsippet skal være mulig, og da er det bare teknologien som setter grenser. Det er grenser vi hele tiden kan flytte og strekke på. Mulighetene og potensialene er mange, og det hadde vært spennende å finne ut hva man kan få til. Kanskje man ender opp med å bruke symptomene av klimakrisen til å løse energikrisen slik at vi vinner litt tid?

Is-diet

2010-01-06T22:28:00.003+01:00

Denne ideen oppsto naturlig nok da jeg prøvde desperat å forsvare mitt store isforbruk. Vi har akkurat lært om termofysikk på skolen og driver å regner på energi som må til for å varme opp vann og smelte is. Dette ga meg ideen om is-dieten. Hva med å spise is så kroppen må bruke betydelig energi for å varme det opp?

Mitt store isforbruk gjelder selvfølgelig næringsinneholdende saftis og noe fløteis. Her tilfører man energi til kroppen, så regnskapet vil se annerledes ut. Dette skal jeg komme tilbake til i slutten av artikkelen, men først helt vanlig is.
Jeg skjønner at jeg ikke har gjort grundig undersøkelse av dette og utprøvd teorien, men dette er et grovt regnestykke med en del antakelser og omtrentlige verdier. Det er ment for å gi en pekepinn på hva som er mulig ved å spise is. Det kan være at en mer gjennomført undersøkelse vil finne at effekten er mye mindre, eller tvert i mot, kanskje større?

Et anbefalt daglig vanninntak er på 2 liter. La oss for eksempelets skyld si at vi prøver å få inn halvparten av det som is, altså 1 l vann som is. 1 l vann er 1 kg, altså må isen som kommer av 1 l vann også være 1 kg. Vi antar at isen har temperaturen -5 grader celsius. Den skal først varmes til 0 grader celsius, så gjennomgå faseforandring til vann og deretter varmes opp til kroppstemperatur som vi setter til 37.5 grader.

Masse (m) = 1 kg
Start-temperatur (t1) = -5 grader celsius (268 K)
Nulltemperatur (t2) = 0 grader celsius (273 K)
Slutt-temperatur (t3) = 37,5 grader celsius (310,5 K)
Energimengde er definert med Q

Først regner vi ut den varmen det skal ta for å få is fra -5 grader celsius til 0 grader. Den spesifikke varmekapasiteten (c) for is er 2,1(kJ/kg * Δt).

Formelen er
Q = c * m * Δt(t2-t1)
Q = 2,1(kJ/kg * K) * 1 kg * (273-268) K
Q = 10,5 kJ

Så må vi finne ut den energien som skal til for å smelte denne kiloen med is ved 0 grader celsius til vann ved samme temp. Her må vi bruke den spesifikke smeltevarmen (q) for is som er på 332 (kJ/ kg)

Formelen er:
Q = q * m
Q = 332 (kJ/kg) * 1 kg
Q = 332 kJ

Til sist må vi få denne literen til å nå normal kroppstemperatur som vi har satt til 37,5 grader celsius. Her er den spesifikke varmekapasiteten (c) for vann 4,18 (kJ/kg * Δt)

Formelen er
Q = c * m * Δt (t3-t2)
Q = 4,18 (kJ/kg * Δt) * 1 kg * (310,5-273 K)
Q = 156,75 kJ

Hvis vi legger sammen alle Q’ene blir det (10, 5 + 332 + 156,75) 499,25 kJ som vi kan runde opp til 500 kJ eller 0,5 mJ. Om vi legger til ekstra tygging og fordøyelse av denne isen, som vi må telle med siden vi ikke får ut noe energi av vann, så gjetter jeg på at vi kan legge til 10 % av denne verdien. Da er vi på 550 kJ pr kg is. I følge naturfagsboka bruker vi 1220 kJ på 30 min jogging. Ut fra dette tallet og en antagelse på at man jogger i 12 km/t. regner jeg ut at å spise 1 kg is tilsvarer 13,5 min jogging eller 2,7 km. Det blir nesten 19 km på en uke! Det er slett ikke bortkastet om man kan jogge to mil hver uke ved å spise is!
I følge samme bok vil det også være det samme som 15 min sykling eller 105 min i uka. Ved 25 km/t. gjennomsnitt blir det 4,4 mil med sykling. Det blir det samme som å sykle strekningen hybelen min på Mørkved – Bodø sentrum fire ganger, eller tur/retur 2 ganger i uka!

Når det kommer til saftis og annet næringsinneholdende is er det ikke fullt så fantastisk. Næringsinnholdet på pakkene er gjerne oppgitt i 100 g så vi kan ta utgangspunkt i det tallet. Om de spesifikke verdiene er de samme for saftis må 100 g av den ha mindre næringsinnhold enn 55 kJ. Den laveste jeg kunne finne var på 380 kJ pr 100 g. Men det betyr at man kan trekke fra 55 kJ fra den verdien, siden det vil gå bort på å varme opp isen!

Til sist vil jeg se på den kapitalistiske siden ved dette. Altså som en forretningsidé. Det første som slår meg er en kjøkkenmaskin som genererer små harde isbiter på størrelse med grus som har lavest mulig temperatur. Dette gjør de lett å spise og i tillegg ha størst effekt. Disse tenker jeg man kan ha i en termos (gjerne kjølt ned fra før av) og spise fra enten gjennom dagen eller under en treningsøkt hvor kroppen trenger enda mer vann. Denne økte vannforespørselen kan du dekke med enda mer is, forstørre effekten og samtidig kjøle ned kroppen mens man trener og dermed også øke prestasjonsevnen. Man kan også blande fryste bær eller biter av frukt sammen med isen så man får litt god smak samtidig som man får i seg god og sunn mat.
Det andre jeg tenker er en pinne-is av saft uten næringsinnhold, men med smak så den også faktisk blir godt å spise. Dette er siktet mest til egne interesser, men det kan jo være andre liker ideen om en is med følgende god samvittighet og lavere vekt.

Børtrejakken

2009-12-14T09:01:00.001+01:00

Denne idéen kom til meg da jeg og Kaja bar flere tunge matposer fra butikken. Problemet var ikke først og fremst at de var for tunge å bære, men at overflaten på plasthåndtakene var så små at trykket ble svært stort i hendene. Altså håndtakene skjærer seg inn i hånda. Å bruke hansker ville vel kanskje hjulpet, men jeg fikk en idé inspirert av det gamle børtreet. Den geniale oppfinnelsen hvor du hadde en planke formet etter skuldrene og nakken din med en kjetting i hver ende. Kjettingen hadde igjen en krok ytterst hvor man hang for eksempel bøtter med vann. En bøtte i hver kjetting og man fikk balansert vekta mot hverandre, bar med ryggen i stedet for armene og bøttene skar seg ikke lengre inn i hånda. Slik ser et børtre ut:

Det er denne jeg tenker det er mulig å bygge inn i en jakke. Kanskje mest hensiktsmessig i en arbeidsjakke. Tenk deg en stålstreng, eller en moderne sterk fiberkabel som ligger i stoffet i jakken. Jeg tenker meg at det går langs ermet opp til skulderen hvor den er godt festet til en slags skulderpute. En større overflate som fordeler trykket over skuldrene og nakken og gjøre det mer behagelig å løfte. Et veldig forenklet bilde:

Kroken i enden av ermet kan kanskje gjemmes inne i en lomme inni ermet når den ikke er i bruk for ikke å være i veien. Forhåpentligvis kan denne innrettningen forenkle hverdagen til personer i yrker hvor man løfter ting med hendene ofte, eller som en praktisk innrettning i vanlige jakker for å bruke på vei fra butikken.

KIlde:

Første bilde: http://kveoy.no/Treskjaering/B%C3%B8rtre/slides/IMG_3384.jpg

Leserinnlegg om Røykeloven

2009-06-01T23:39:00.003+02:00

Jeg har i kveld sendt inn et leserinnlegg til Avisa Nordland. Håper det kommer med;)

Her er det i sin fulle lengde:

Røykeloven er 5 år; la oss oppgradere

Nå har vi hatt røykeloven i Norge i 5 år og det er vanskelig å tenke seg hvordan det var før den kom. Å kunne dra på byen uten å bli gasset i hjel er veldig godt. Det har rett og slett vært en suksess, utelivet er blitt renere og statistikken viser at ingen restauranter eller barer har gått under. Da er det på tide for Norge å gå enda et skritt framover mot et samfunn der denne formen for selvmord ikke er akseptert.

Jeg har to forslag, et kortsiktig og et langsiktig. Det vi først må gjøre er å se til barna som helt ufrivillig blir et offer for foreldrenes passive røyking i eget hjem eller bil. Å si at det er foreldrenes ansvar funker tydeligvis ikke. Rusen gjør at foreldrene ikke er tilregnelig til å vite hva som er best for deres barn. Det som er best for dem er at de ikke blir utsatt for denne forgiftningen og det beste er om de kan bli spart for det.

En annen ordning som jeg vil tro har effekt på lengre sikt er et røykesertifikat. Dette kan man få i en begrenset periode hvis man er myndig og underskriver på et dokument hvor man sier man er klar over hvilke skader røyking kan ha på deg selv og de rundt deg. Dokumentet kan også inneholde en erklæring om at man ikke skal kjøpe tobakksvarer til andre. Denne ordningen vil gjøre at ingen som allerede lovlig røyker vil få et forbud mot det, om de skriver under på at de er klar over konsekvensene. Samtidig vil ingen nye vil få begynt med denne uvanen. For hvem ønsker vel at noen skal begynne? Etter en generasjon er de som røyker dødd ut og vi har ikke dette samfunnsproblemet lengre, samtidig som vi ikke har tatt fra noen røyken deres.

Dette er jeg overbevist på vil funke. Helt vanntett vil disse lovene aldri være, men det vil hjelpe en god del. Jeg ser fram til en verden uten denne giften!

Jørgen Ljønes, Bodø Rød Ungdom

Lester R. Brown and his fantastisk project: Plan B

2009-05-28T18:21:00.007+02:00

Lester R. Brown is a price winning scientist and writer who has written the book Plan B. The first part of this book enligths us about how the world’s economically situation is connected to the environmental crisis and the food crisis. He shows that Mother Nature is struggling and that our civilization is on the edge of total collapse. The second is telling about how we can save our civilization and the rest of the threatened species on earth. Brown knows what he talks about and everybody should read his book. If you are interested you may buy is book cheep (8-14$) at www.earthpolicy.com, buy the Norwegian version at any bookstore, go to the library or you could ask me and I can lend you one of my books;)

Anyway: One of the topics Brown is talking about is biofuel and the use of food to drive our cars. In my English mock exam I wrote an essay about Brown’s book and this topic. This is my essay and I hope you would like to read Plan B afterwards.

When food is used to run cars
Our millennium’s greatest challenge is global warming heating our planet due to the greenhouse effect. The world has woken up at last and many countries are starting enterprises to stop the emissions of greenhouse gases. The United States has been criticized because they are the country that pollutes the most, and yet has not signed the Koyoto Protocol for lowering their emissions. Now the world’s only superpower has elected a new President who wishes to do more for the environment. Next to new windmill parks and more money to solar cell research the new US government wants to produce much more biofuel to lessen the need for oil production and to be green without having to drive less. The only problem is that biofuel is made from food.

Biofuel is a new technology that can turn organic material into fuel that can run cars. This means that a farmer has a choice between making grain to sell as food or selling it to a refinery that converts it into fuel. Due to the globalization of the world’s trade market everyone can but anything from any place on earth. This means that there is a world price for goods such as oil, gas and grain.

The importance of this is that since any consumers now either could buy gas or grain based biofuel to run their car the price of those two are connected. The grain price will increase until it reaches the oil price. U.S., which is the world’s largest producer of corn, raised the amount of corn converted to biofuel by 13 percentages to 30 percentages and in September 2007 the corn price had doubled in just two years according to Brown’s book Plan B. Brown also tells us that in Mexico, a country that consumes a great amount of corn-based products, the price of tortillas went up 60 percent in 2007. We see the same situation in other regions of the world like in the Darfur province in Africa. Here they suffered a devastating drought last year and the organizations that gathered first aid and food to help the people in Darfur complained about grain prices that have risen three times the original price. The reason the price has risen is due to grain being sold as fuel instead of as food.

Additionally the oil price, which already is making oil nations very rich, is increasing and this makes the grain price increase even more. Oil price is rising because the oil wells and basins are soon empty. The oil that is easy to extract is already pumped up, burned and sent in to the atmosphere leaving the “hard to catch” oil behind. This makes the production in the majority of oil nation’s decrease, but the demand of petrol fuel is increasing every day.

Oil price is rising, making it more profitable to biofuel producers to buy grain and distillate it into biofuel. Brown says in the book: “Historically the food and energy economies were separate. But with so many ethanol distilleries now being built to convert grain into fuel, the two are merging.” He then describes that if the oil price rise, the grain price will follow due to the biofuel production. In modern agriculture there is much oil needed to run the tractors and other machines to production and transportation. If oil price is rising it will be more expensive to produce food. This will keep on until oil is gone if we don’t change the situation.

The oil age will come to an end when all the wells are dry and we have to search for alternatives to using our food as fuel. Planet earth and the people living on it produces more than enough food to feed every man, woman and child, but still every seventh person is hungry on any given day, says Greenpeace on their websites. Even if the cars may drive on food, we can neither drink oil nor eat money so let food be fuel for humans and find another solution for our transporting needs.

 Ljønes

Digitalt Spektrograf

2009-02-27T17:04:00.002+01:00

Vi har hatt opp lysspekter og spektrografi i naturfag for ikke lenge siden. Da gikk vi rundt å så på lyskilder gjennom såkalte spektrografer som da skulle måle hvilke bølgelengder med lys som kom fra denne kilden og dermed avsløre hva det var for slags lyskilde. Dette er eksempler på hva man ser:
Emisjonsspekter for hvitt lys, hydrogen og nordlys:

Siden hvitt lys inneholder alle farger kan man bruke det til å finne ut hva som ligger i mellom lyskilden og deg selv. Da absorberer det stoffet som er i mellom lyskilden noe av det hvite lyset og det blir et absorpsjonsspekter. Hydrogens absorpsjonsspekter ser slik ut:

Dette blir da det ”motsatte” av hydrogenets emisjonsspekter.

Okei, det var en rask og enkel innføring. Nå over til hva jeg har tenkt som er nytt.
Dette er det apparatet vi har brukt på skolen til å se lysspektre. Det er en slags kikkert med et triangulært prisme i stedet for linser som da sprer lysspektre på en skive som er lett å se. Disse er helt og holdent optisk basert. Jeg tenkte at det kunne vel ikke være noe problem å digitalisere dette apparatet. Legge til en datachip som leser av fargekoden og gjenkjenner stoffet/stoffene og deretter legger fram informasjonen på en skjerm. Ikke nok med at forsking med spektrografi vil bli mye enklere å utføre, men jeg tenkte det ville være nyttig på andre områder også. For eksempel brannmenn og andre nødhjelpere. Hvis en kunne bruke dette apparatet til å måle hvilke gasser det er i et mistenkelig rom, så ville man kunne arbeide sikrere om man vet akkurat hvilke gasser det finnes i rommet.

Tog med vinger

2009-02-23T14:57:00.005+01:00

Det er et faktum at tog er et mye mer miljøvennlig transportmiddel enn fly. Teknologien ligger her for å få høyhastighetstog som utkonkurrerer fly på både tid og kostnader. Tiden det tar å både komme seg til og fra flyplasser, stå i sikkerhetsskjekkø og innskjekkingskø osv øker mer og mer ettersom EU faller under USAmerikanernes press om nye sikkerhetstiltak. Norge, som medlem av EØS, må bare godta alle disse tingene og dette resulterer i at det tar lengre og lengre tid å ta fly. Dette er gode nyheter for togene ettersom teknologien for dette transportmiddelet ligger langt, langt fremme og er stadig på vei oppover.

Før jeg skal skrive om min egen modifikasjon så vil jeg gjerne vise til en fantastisk oppfinnelse fra Japan som gjør at tog ikke trenger å stoppe lengre ved stasjoner. Dette sparer masseenergi til oppbremsing og akserelasjon. Her er link til teksten om oppfinnelsen og en film som illustrerer den: http://www.dingz.no/php/art.php?id=776556 (takk Eirik)

Asiatene, med Japanerne i spissen har kommet med utrolig mye innen for videreutvikling av tog-teknologien, men denne gangen er det min tur. Jeg har tenkt på en hybrid mellom fly og tog. Rett og slett sette vinger på togene! Ikke for å få dem til å lette, det har vi flyene til, men for å få vekten redusert slik at man trenger mye mindre energi for å få toget framover og dermed kunne dra raskere. Jeg ser for meg vogner laget som store bur. Disse burene har plass til en container som lasten er i. Vingene er festet direkte til containeren mellom sprinklene i buret. Dette gir muligheten til at vognenes egenvekt gir stødig feste på skinnene mens lasten i burene kan lette siden de fortsatt holdes på plass av buret. I teorien vil da vekta på lasten bli borte.

Utfordringen vil bli å designe vingene slik at de gir maksimalt løft i forhold til luftmotstanden de skaper. En tanke er også å bygge det slik at vingenes løfteevne kan reguleres i tilfeller dette er ønskelig. Da tenker jeg på ved stopp hvor poenget er å få mest mulig vekt og motstand slik at toget stopper fortest mulig. Vingene kan da også bygges på den måten flyvinger er bygd i dag, slik at vingen forlenges med en bøy ytterst som fjerner løfteevnen og øker luftmotstanden. Et annet ønskelig tilfellet er om det kommer en smal tunell og vingene må skyves inn undervogna eller vippes opp vertikalt. Om dette alternativet brukes så tenker jeg at man kan regulere løfteevnen fra styrehuset etter ønske. Fart, vind, vær, vegetasjon og den faktiske vekten på lasta vil være med å bestemme hvor mye "vinge", og dermed løfteevne, en vil ha ut fra vognene.

Monty Hall Løsningen!

2009-01-30T09:10:00.003+01:00

Marilyn vos Servant var kjent for å være veldig smart og skulle ha en IQ langt over 200 1, og folk sendte inn mange gåter og oppgaver som hun skulle løse og skrive om. Det var her noen sendte inn The Monty Hall problem. Hun forklarte problemstillingen og skrev at man burde bytte dør. Hennes påstand var at om man byttet dør var det 2/3 dels sjanse å få bilen mot 1/3 hvis man står. Dette var det mange som var uenig i og mange høytstående matematikere med doktorgrader sendte inn brev til magasinet hvor de sa at hun hadde tatt helt feil og at sjansen var 50|50 uansett. De tok alle feil, og Servant hadde helt rett. Her er forklaringen:

2

Ser man helt på det så er strategien slik at man burde bytte. Det er dobbelt så stor sjanse å få bilen om man bytter. Dette er teorien, men det funker i praksis også. Jeg og noen medelever på skolen prøvde dette. Først byttet vi hver eneste gang i hundre runder, så omvent, hver eneste gang sto vi i hundre runder. Tallene løy ikke, de første hundre ga betydelig flere biler enn de siste hundre.

1 Boka: ”The Curios Incident of a Dog in The Night time” Av Mark Haddon

2 Hentet fra Wikipedia www.wikipedia.no

Monty Hall Problemet!

2009-01-28T18:06:00.003+01:00

Marilyn vos Servant er en skribent i et magasin og skrev i 1990 om et USAmerikansk tv-show, ”Let’s Make a Deal” hvor de hadde en konkurranse 1. Konkurransen var slik: Det var en deltager som skulle vinne en bil. Deltakeren fikk tre alternative dører å velge mellom, bak en av dem var bilen, men bak de to andre var det bare en geit. Det er en vert som styrer det hele. Deltakeren skal først velge en dør, men den åpnes ikke. Verten åpner derimot en av de andre to dørene som ikke deltakeren valgte og åpner den av dem som det er en geit bak. Så får deltakeren valget om å åpne den døra hun har valgt eller bytte til den andre døra som ikke er åpnet. Det er da spørsmålet er om det lønner seg å bytte dør eller stå ved den en har.

2

Burde man stå?
Burde man bytte?
Er det akkurat det samme?
Hva tror du?

1 Wikipedia – Norsk side 27.01.2009: http://no.wikipedia.org/wiki/Monty_Hall-problemet

2 Hentet fra Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Monty_Hall-problemet

Kjøleskap merket A++++++++

2009-01-27T10:07:00.005+01:00

Det vanlige er at kjøleskap bruker en spenning på 230 V og rundt 3Kwh per dag (1). Det finnes et eller fler i hvert eneste hjem rundt om i landet i tillegg til dem alle som står på offentlige institusjoner og utsalgssteder for mat. Denne energien kan vi spare store deler av!

Selv om verden bare blir varmere og varmere så har vi enda det ganske kaldt uten for stuedøra store deler av året hvis vi tar med alle nettene. I følge metrologisk institutt er døgntempraturen rundt om i landet slik at 4 måneder er temperaturen under 4 grader celsius nesten hele døgnet, 2-3 måneder er temperaturen under 4 grader ca halve døgnet og de resterende månedene er det bare små deler av døgnet som er under 4 grader (2). Dette varierer selvfølgelig mye fra plass til plass både pga av klimaforskjeller og lokale variasjoner i vegetasjonen. Et kjøleskap skal ha 4 grader celsius. Like vell bruker vi enorme mengder energi til å kjøle ned våre kjøleskap selv om det utenfor er opptil flere minusgrader. De aller fleste kjøkken ligger ved ytterveggen av huset for å kunne få fin utsikt fra vinduer. Det er her muligheten ligger: Kaldt ute, varmt inne, kaldt i kjøleskapet, hvorfor ikke koble de kalde sammen så i vi slipper å kjøle ned kjøleskapet?

Kjøleskapene må jo selvfølgelig ha en vanlig varmepumpe for å fungere når temperaturen ute er over 4 grader celsius. En kombinasjon mellom et kjøleskap av den typen som finnes i dag som er veldig energieffektiv og en temperaturstyrt ventil fra ytterveggen og inn til kjøleskapet kan gi store energigevinster. Til forskjell fra kjøleskapene som står i de moderne hjem den dag i dag så tror jeg man kan spare minst to tredjedeler av energien. Det er enda et steg videre på veien til et mindre energikrevende samfunn.

Idéen er originalt etter Andreas Normann Aanonsen

1: Engelsk Wikipedia 27.01.2009 - http://en.wikipedia.org/wiki/Refrigerator#Energy_efficiency

2: Informasjon hentet på www.Met.no og deres database: eKlima

Zeitgeist

2009-01-16T20:13:00.003+01:00

The Zeitgeist Movement er en veldig revulosjonerende og nytenkene organisisasjon som driver med et vidt spenn av prosjekter innenfor deres ideologi, men de har jeg ikke lest nok om enda så de vil jeg heller komme tilbake til. Men jeg oppfordrer alle til å gå til http://www.thezeitgeistmovement.com og http://www.thevenusproject.com og les masse interessant og nytt.

Men det jeg vet noe om er filmen som er laget gjennom The Zeitgeist Movement av Peter Joseph kalt Zeitgeist the Movie. Filmen er delt opp i tre biter. Del 1 er om religioner og hvordan de alle er lik hverandre og designet av mennesker med hovedvekt på kristendommen. Del 2 tar for seg hvordan hele verden er blitt lurt gang på gang av den kapitalistiske supermakten over dammen som har alt for dårlige skillelinjer mellom mydighetene og de rike menn. Verden ble lurt før både Første og Andre verdenskrig, Vietnam og den 11. September 2001 før Afganistan og Irak. Del 3 ser nærmere på hvordan pengeseddelen er mye mer mektig enn stemmeseddelen i verdens "beste" diplomati. Det er alltid noen som sitter bak og styrer det hele. De som ryddet JFK ut av veien og de som tjener mrd på krigene over alt i verden.

Konspirasjonsteorier er alltid lurt å være skeptisk til, men det er også alltid lurt å gi dem en kjanse! Se filmen og tenk for deg selv, og finn ut om alle de tingene som man tar for gitt i verden virkelig er så ekte som man har fått servert...

Her er filmen mulig å laste ned helt gratis, helt uten reklame og helt lovlig fra deres egen hjemmeside: http://www.zeitgeistmovie.com/

Ps: Det er filmen til høyre;)

Vakuummølle

2008-12-17T15:41:00.001+01:00

En vakuumpumpe er en slange som fylles helt med vann slik at ingen luftbobler er igjen i slangen, så føres en ende i et væskefylt rom og den andre enden på et lavere punkt rent høydemessig. Da vil vannet som er i slangen falle mot og ut den lavere enden og dermed danne en sugeeffekt i den andre enden slik at denne væsken suges opp, inn i røret og ut den lavere enden. Dette skjer bare ved hjelp av tyngdekraften og vakuum. Ingen annen form for energi. Så jeg tenkte at hvis man laget to slike pumper som pumpet vann til hverandres beholdere med vann så vil den kunne settes mølle på og dermed danne strøm. Effekten kan diskuteres, men strøm, det kan det komme. Slik tenker jeg det:

Vann suges inn i røret øverst på beholderen, føres gjennomrøret og ut av den i luftsøylen som er midt i hver beholder. Slutten av røret skal ligge på et lavere punkt enn starten av røret så vakuumpumpen fungerer. Samtidig så fylles beholderne opp så de når starten av hvert rør så prosessen kan fortsette.

Kall det gjerne en evighetsmaskin og påstå at det er umulig, men jeg mener at jeg ikke bryter noen fysiske lover, jeg bruker tyngdekraften som energikilde. Et annet faktum er at vakuum blir mer og mer forsket på og div artikler i Illustrert vitenskap har allerede sett på muligheten forskere ser på som energi fra absolutt ingen ting, altså vakuum.

Luftførende Juicekork

2008-12-11T08:38:00.002+01:00

Denne gangen er ikke oppfinnelsen noe revolusjonerende i så stor grad, men dog, det vil i alle fall gjøre min hverdag litt mindre irriterende. Det gjelder juicekorkene på 1,5 liter kartongene, de skvulper så utrolig lett. I det man heller over i et glass så kommer juicen ut i store sprang hvis man ikke heller forsiktig, noe som gjør at mesteparten havner utenfor glasset. Dette er pga at når juicen renner ut av kartongen, så må noe erstatte den plassen som blir tom inne i kartongen igjen. Denne jobben tar lufta på seg og hver sin gang så kommer det juice ut av kartongen og luft går inn så det blir søl. Dette er min løsning:

Planen er å lage en kork hvor luft blir ført inn i juicepakken konstant uten at det skal bli en ulempe på andre måter. Utgangshullet på kartongen er delt i to hvor den øverste delen(sett oven i fra) er forbeholdt luft. Der har jeg plassert en plast eller papp-passasje som skal føre luften opp og over juicen som er på tur ut. Dette lager en jevn strøm av luft inn og juice ut. Jeg tenkte først på å lage et eget hull hvor luften skal føres inn, men dette krevde en egen korkløsning, og det ble litt for meget. Så med denne løsningen hvor man bare deler det eksisterende hullet i to, kan man lett blokkere begge hull med den ene og samme korka. Jeg er overbevist om at dette kan lages uten store problemer og med enkelt design slik at det er enkelt å resirkulere.

En liten forbedring i hverdagen

Vindmøller

2008-12-02T21:07:00.005+01:00

Vindmøller er en energikilde som egentlig har veldig godt potensial i Norge, og kanskje særlig i vindfylte Nordland, men som de fleste energikilder så er det også noen ulemper ved vindkraft. De er blitt kritisert for å lage støy, være uestetisk, for uproduktiv og en fare for fuglelivet. Dette er eldre vindmøller. Teknologien er kommet mye lengre!

Støyen kan ikke være så stort problem i forhold til det enorme klimaproblemet vi står over for. Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke kan veie opp alternativene. Vil de ikke ofre en tidvis lav during til fordel for et bedre miljø? Norge er også et svært tynt befolket land med flere vindfylte områder hvor man kan sette opp vindmøller uten at mennesker skal bli innvirket i det hele tatt.

Så er det dette med det estetiske. Jeg mener å tro at det er en minoritet som klager på at de ser stygge ut, meg personlig synes de ser moderne og elegante ut der de snurrer i takt med vinden. Men dette er og blir et spørsmål om smak og behag.

Vindmøller er blitt bedre. De produserer mer energi enn før, støyer mindre og er mer pålitelige i drift. En av de moderne vindmøllene antas å produsere ca 7 GWh/år. Dette er nok til 340 hustander. Og det er bare EN vindmølle. Selvfølgelig blåser det mer i Norge enn i Danmark, men de har 7-8 ganger mer vindkraft enn oss, og Tyskland har 70 ganger mer enn oss og der blåser det heller ikke så mye. Sverige har 900 vindmøller mens vi har bare 160, men våre 160 produserer halvparten så mye strøm. Med enkel matte ser man at potensialet er veldig godt i Norge. Men vi henger som vanlig etter.[i]

Også var det disse dyrene som skal ha blitt slaktet i hopetall på grunn av vindmøller. Det er aldeles ikke sant. I følge norsknettskole.no har fuglene lært.[ii] Det er rett og slett Darwin i praksis. Det tok kanskje noen generasjoner, men så lærer fuglene å omgå vindmøllene for ellers så dør de. Enkelt og greit.

Nå har eg vel gjort det klart hva jeg mener om vindkraft skepsisen i Norge, men jeg har også en forbedring. Det jeg tenker på når jeg ser disse vindmøllene står der alene og tynne, så tenker jeg på at det måtte da være mulig å øke effektiviteten om man satte en trakt foran disse møllene? Enkelt og kanskje naivt, men hvorfor ikke?

Disse designforslagene kommer i rekkefølgen jeg tenkte på dem. Problemet jeg først oppdaget ved de første var at den må jo kunne reguleres etter vindretningen som resten av hodet på mølla.

Det løste jeg ved å feste selve trakten til mølla også. Slik:

Dette vil også lage en større konstruksjon som vil være positivt for fuglene, da er det større sjanse for at de ikke tør å komme i nærheten. En større konstruksjon vil kanskje blåse liv i bålet til de skeptikerne som klager på den visuelle forurensningen, men traktene kan lages så designet passer.

[i] http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2738906.ece (21:07 02.12.08)
[ii] http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/922-Fornybare_energikjelder/vind1.htm (20:32 02.12.08)

Grønne treningssentre

2008-11-29T18:22:00.001+01:00

Jeg har lest en gang en artikkel på Dagbladet som sa at bare på treningsstudioet Spenst i Norge så ble det brukt så mye energi på et år at det tilsvarte like mye energi som skulle til for å asfaltere alle veier i hele Norge på en uke! Enormt energipotensial. Generatorer kunne settes på apparatene og spinningen ville faktisk produsere strøm! Jeg tenker meg at et slikt anlegg bygges samtidig som for eksempel et stort idrettsanlegg som et fotballstadion. Hele treningsstudioet bygges etter alle grønne regler med lysdioder i taket, solcellepanel på taket, garderober, varmtvannstanker og selve studio i den orden at mist mulig varme går til spillet og med batteriet i kjelleren. Et av de store batteriene som kan holde på overskuddsstrømmen. Denne teknologien finnes, men er klart dyr. Jeg tenker at overskuddsstrømmen kan brukes til å vanne fotballbanen, varme vannet, drive belysningen osv…

Det er teknologi som gjør dette mulig og det er økonomisk bærekraftig. Slipper man all utgifter på oppvarming, belysning og vanntilførsel på et helt treningsstudio og et stort stadionanlegg vil man glatt kunne ha en veldig lav pris til kundene som skulle benytte seg av treningsstudioet. Dette vil være svært konkurranse dyktig og vil kunne trekke mange kunder som igjen resulterer i økt strømproduksjon og lavere utgifter.

Tenk deg dette ved store idrettsanlegg, kjøpesentre, boligblokker eller lignende. Billig trening til et folk med eksplosiv økning av fedmeproblemer, samtidig som det er bra for miljøet. Og dette kan man tjene penger på!

Undergrunnsvindmølle

2008-11-28T21:33:00.005+01:00

Har du noen gang tatt undergrunnsbanen i Praha, Tsjekkia?
Praha delvis ligger i en bakke som resulterer i en veldig stor høydeforskjell på det høyeste punktet av byen og det laveste. Dette ga en stor utfordring når de skulle bygge undergrunnsbane under byen. En undergrunn bygges som regel bare i et plan, uten noen særlig grad av økning eller synking av høyde på banen. Dette betyr at noen plasser ligger holdeplasser rett under overflaten, mens andre plasser ligger den over hundre meter under overflaten. Undergrunnen i Praha er også en veldig lang undergrunnsbane i utstrekning. Disse tingene lager trykk og temperaturforskjeller som resulterer i ganske kraftige vinner inne i undergrunnsnettverket. Selv i de 5-6 meter i diameter store, firefelts rulletrapp-tunnelene som man må ta for å nå overflaten visse steder, er det så mye vind at det rusker ordentlig i håret. Det er denne energien jeg tenker man kunne utnyttet.

Luft oppfører seg mye slik som vann og vil i likhet med vann alltid prøve å finne den letteste veien fra A til B. Så hvis man, under byggingen av et nytt undergrunnsanlegg, hvis det ikke lar seg bygge på anlegg som allerede står, bygger "vindtunneler" mellom de forskjellige høydeforskjellene. Altså at man bygger tunneler som virker som ”snarveier” for vinden. Da vil vinden ta den letteste veien som også er en mindre vei og da vil den komprimeres til å gå i en mye tettere tunnel. Vinden vil da gå mye fortere i den smale tunnelen i forhold til rulletrapp-tunnelene. Det er her jeg har tenkt til å plassere vindmøllene.

Rødt indikerer varm luft som stiger opp. Blått er kald luft som synker.

PS: Du kan trykke på bilde og få det i stor størrelse for å se det ordentlig;)

Vindmøller skal drives av lufta både på tur opp og på tur ned. Lufta varmes naturlig opp nede i undergrunnen av trafikken, alle menneskene og den isolerende effekten bergveggen har. Kald oksygenrik luft dras ned i undergrunnen, og varm oksygenfattig luft driver ut av perrongene. Systemet vil funke som et klimaanlegg og i tillegg til at den kan dra ut energi til for eksempel belysning eller info-skjermer. Varmen kan også brukes som fjernvarmeanlegg for å varme opp byggene over perrongene.

Marianergropens gasskammer

2008-11-27T11:03:00.000+01:00

Den neste ideen jeg har tenkt til å gjøre kjent er en litt mer avansert. Ved å utnytte tyngdekrafta og oppdriften hydrogen har i vann mot hverandre så er min teori at man får energi uten utslipp eller biprodukter.

Marianergropen er verdens dypeste havgrop på 11 034 meter under havoverflaten. Dette er over to kilometer dypere enn Mt. Everest er høy. Det tar en time for en stein som blir kastet ut i vannet over Marianergropen å nå bunnen. Dypt altså. Jeg tenkte at det må være en måte å utnytte denne lange veien med konstant trekk fra tyngdekraften. Hvis man bygger en plattform som flyter på overflaten over gropen og enten har selve kraftverket selv, eller ved hjelp av vaiere overfører kraften til land hvor kraftverket kan være(slik som jeg har illustrert). Selve kraften skal komme fra en stor tung metallboks som inneholder komprimert hydrogen i trykktanker. Hver av disse trykktankene er festet til enten en stor ballong eller flere små, alt etter hva som gir størst effekt.

Selve boksen må klare å tåle det enorme trykket som er ved bunnen av Marianergropen. Den må også være så tung som over hodet mulig for å få størst mulig synkeeffekt. I tillegg burde den være strømlinjeformet og ender i en spiss under slik at vannmotstanden er minst mulig for å øke synkeeffekten ytterligere.

Boksen synker til bunnen; drar vaieren og driver kraftverket slik at det dannes strøm. Når den kommer så langt ned det er mulig, slippes hydrogenet ut i ballongen(ev. ballongene) som blåses opp, 11 kilometer under vannoverflaten og boksen stiger opp igjen.

Hydrogenballonger funker godt i luft og vann er tusen ganger tettere enn luft, så det skulle jo da tilsi at den funker enda bedre under vann. Hydrogenet blir ikke brukt opp på denne måten, men bare flyttet fra trykktankene og inn i ballongene og gassen holder seg fanget hele tiden. Da kan man bruke hydrogenet på nytt uten å ha mistet noe. Slik produserer denne konstellasjonen strøm når den faller ned, og den kommer opp igjen uten å bruke opp noen materialer. Det kan tenkes at det blir mest effektivt om man lager flere som går hver for seg slik at man alltid har en konstellasjon som produserer strøm.

Hvis oppdriften er svært vellykket og den får mye kraft oppover i stor fart, så er det mulig å utnytte denne kraften i tillegg. Ved å trekke en vaier ned og helt til bunnen, rundt en ring og opp til boksen igjen så vil boksen dra denne vaieren når den er på tur opp til overflaten og da danne strøm.

Spørsmålet blir om dette kan lages stort nok til å danne nok strøm i forhold til framstillingsprosessen til hydrogen. Det finnes forskjellige måter å framstille hydrogen og jeg er ikke kjent med hvor mye energi som skal til der. Men når man først har fått hydrogen, så brukes det jo om igjen uten å bli brukt opp. Den eneste prosessen som må gjøres mellom hver produksjon er å få gassen inn i trykktankene igjen. Jeg er heller ikke kjent med mengden energi som må til for å få til dette. Så dimensjonene og potensialet må regnes ut i forhold til hydrogenframstilling og prosessen som må til for å få hydrogenet tilbake i trykktankene.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Marianergropen

http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk

http://no.wikipedia.org/wiki/Vann

Isbretrekkeren

2008-11-26T22:30:00.000+01:00

Som min første idé som jeg vil gjøre kjent her er Isbretrekkeren. Det er godt dokumentert at en god del isbreer smelter, og de smelter fortere enn før. Også en effekt av smeltingen er at isbreer vandrer. På Grønland er for eksempel Jakobsbreen i siget. Den regnes som verdens raskeste bre da den renner nedover opp mot 40 meter om dagen i følge BBC-programmet ”En livskraftig planet” som ble sendt på NRK 16.11.2008. Denne isbreen er mange millioner tonn tung og så enorme mengder som settes i relativt stor fart må være en stor potensiell energikilde. Tenk deg at man lager en kraftstasjon ved et ”nes” som stikker litt ut i breen.

Herfra kaster man flere ”anker” ut i breen og setter dem ordentlig fast. Ankrene vil bli dratt med mange meter om dagen med en enorm kraft fra millioner tonn is. Et girsystem konverterer den saktegående, enorme energien til en som går mye raskere, slik kan vi utvinne elektrisitet. Dette er hovedprinsippet, men det er noen problemer:

1) Ankrene blir en utfordring. Det går ikke å bare kaste store ankre ut i isen og sette dem fast, isen vil da bare renne rundt ankrene som om det var en stein som satt ordentlig godt fast på bunnen. Jeg tenker meg heller noe som en netting eller mange små kroker som fordeler kraften på hver enhet og som også kan øke kraften som dannes i sin helhet. En annen måte er kanskje å bli inspirert av vannkraftverk og bare sette oppe en stor ”ismølle” hvor isen, som oppfører seg mye likt som vann, vil dytte mølla rundt.

2) Et annet problemaspekt er at en isbre ikke er så veldig stabil. Den kan godt flytte seg store områder i noen tiårsperioder, og så stoppe helt opp. Eller den kan rett og slett forsvinne, altså smelte bort. Dermed ville det vært en stor fordel om kraftstasjonen var mobil og kunne flyttes fra bre til bre ettersom potensialet forandres i de forskjellige breene. Landsbyer som ligger avsidesliggende til på Grønland eller i andre fjellandskap med isbreer kan gjøre god nytte av dette. Det er også en måte å utnytte de forandringene som skjer pga vår globale oppvarming til noe positivt.

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Jakobshavn_Isbr%C3%A6

http://www.bbc.co.uk/programmes/b008g1kt

2008-11-26T11:53:00.000+01:00

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å fortelle noen basics om meg selv og hva jeg driver med. Jeg er 16 år gammel og går første året studiespesialiserende(Allmen) på Bodin Vgs i Bodø, Nordland. Min store drøm er å være med på å lage nye løsninger som vil hjelpe til og forbedre hvordan vi mennesker lever på jorden. Helt siden 8. klasse har jeg hatt planer om å bli ingeniør innen for fornybar energi eller transport eller noe lignende. De planene følger jeg fortsatt. Bortsett fra skolearbeid og husarbeidet som må utføres på hybelen min så er jeg aktiv i flere sosiale sammenkomster. Jeg er medlem i KFUK-KFUM som tekniker i Tensing og som styremedlem i et nytt idrettskonsept kalt Ludus. Bueskyting er også noe jeg driver med, men for tiden noe mer passivt grunnet tidsmangel. Jeg er også svært politisk aktiv og interessert og er medlem i Rødt's ungdomsparti RU.

Protraho er latin for "gjøre kjent" eller "kunngjøre". Jeg vil gjøre mine ideer, tanker, teorier og meninger kjent for alle som har lyst til å lese. Hodet mitt er laget slik at jeg alltid må ha noe å tenke på, og i tiden mellom de hverdagslige tankene så må jeg ha noe annet å fundere på. Det er her ideene mine kommer frem. Jeg får en følelse av at jeg ikke gjør noe eller kjeder meg om jeg ikke har ett eller annet projekt gående i hode som jeg trenger å tenke ut. Noen ganger kommer det spesielt gode ideer og jeg må skrive dem ned eller fortelle dem til noen, det er her bloggen kommer inn. I tillegg til at jeg får satt ord på planene mine og lagret dem elektronisk, så kan andre lese dem og fortelle hva de synes, påpeke svakheter og hjelpe meg med å finne ut av ting som jeg ikke har hatt muligheten til å finne ut. Det er her du kommer inn. Les, tenk og del det du kommer fram til.